Ok, så kjeder jeg meg og har lyst til å skrive sånn derre “Ting jeg blir glad av”-blogg. So here goes;

TING SYREPOTET BLIR GLAD AV
-Sol 
-Overgangen fra vår til sommer
-Bursdager
-Når bror ringer
-Når Andy lager kakemonsterstemme/er gnom/får Stine til å le på kommando
-Når jeg ser Simen gå til skolen (han ser så… fornøyd ut)
-Når Pink Floyd blir spilt på radioen om morgenen
-Nye klær
-SILJE
-At mamma lager sterk mat
-Musikk
-Å se vennene mine glade
-Varmt vær
-Lukten av gress
-Å ha en bra hårdag
-Å se michelinmennene måpe med de dumme kublikkene sine.
-Konserter
-Kameraer
-Når mamma gir meg en klem
-Når Cato gir meg en klem
-Når Nemi angriper meg med graveangrep og bjørnelyder
-Hunden til Andy
-Slagsmålsklubben
-Ut i vår hage
-Morsomme filmer
-Kino
-Avhengighetsskapende spill
-Fotofag
-Møte Kaja
-Drekka!
-Drekka litt til!
-Humoren til kompisene mine
-Være frisk
-Sove
-Når Silje har godteri og vil dele med meg
-At Silje er atten! :D
-Høre morsomme/idiotiske samtaler på bussen
-God parfyme
-Penger
-Stillhet
-Edvard Grieg
-Å rekke 131bussen/at den er tidsnok
-Ikke møte på gale tannlegestoldama
-Le av KKK, Vagge og musa
-Se Ivan slå seg
-Sivert Høyem
-Filmkveld hos Andy
-Guitar Hero
-Bilder
-Når Silje skriker sånn morsomt
-Når Silje er full og ikke klarer å sitte eller ligge uten å slå seg
-Å reise
-Nye steder
-Scrubs
-Å se på Heroes

Jeg har sikkert snakket om dem før, svenskene som lager syremariomusikk som holder en høyere standar enn alle andre elektronikaband til sammen. Med sine fengende rytmer og herlige beats dunker de seg inn i hjertet ditt, og du blir virkelig glad i dem!

Jeg har det med å skrive fortellinger som etterhvert utformer seg til bøker. Altså fortellinger med kapitler og plot og det hele. Alt jeg skriver blir veldig innviklet og… merkelig. Karakterene heter alltid det samme, og det er som oftest en jente på rundt 16-17 år, og en gutt på 17-18 i hovedrollene.
Her for leden dag ble jeg ferdig med en fortelling på rundt 300 sider. Den er kanskje ikke noe å spare på, men jeg synes det er ganske fiffig at jeg klarer å skrive så mye sammenhengende. I tillegg er det bare en annen som vet om denne “boka” og har hatt det privilegiet at han har lest den. Og jeg sier ikke hvem FTW!

Jeg føler meg lur. Litt reveaktig.

De få leserne jeg har har kanskje merket at jeg har vært borte en stund? Det har noe å gjøre med det faktum at jeg sitter på pc’en opp til 8 timer på skolen, og derfor neppe har lyst å sitte der resten av de gjenværende 16 timene av døgnet. Også fikk jeg gitar til jul. Det har noe med saken å gjøre.

Men vi skal drite i det. Dagens tema er scripting, html og php og hvor forbanna trøblete og irriterende det faktisk kan være. La meg få illustrere mitt poeng ved å skrive “FhESLJKFdikdegrcsbrufkdghjswehfseiruy3w45y785784368484684358454568678678(&/678678686888678!!!!!!!!” JEG HATER FORBANNA FERDIGSCRIPTS SOM DET LIKSOM BARE ER Å INSTALLERE PÅ SIDEN!! GAH.

Deeer var det ute av systemet. Hvem faen er det som har funnet på å lage så irriterende teite scripts uansett? Og hvordan i helvete kommer Thomas Dybdahl høyere opp med stemmen enn meg?
Jeg skal ikke skjule at jeg er i dårlig humør, men jeg skal heller ikke skjule at det er scriptingnissene sin feil heller!

Kanskje en videre kort blogg, men jeg er hvertfall tilbake. Soppefarvel!

Jeg har farget håret. Eller, Silje farget håret for meg. Det ble normalt igjen, noe som er herlig. Jeg hadde nemlig ca 3 cm ettervekst og nesten orange hår. Nå er det mørkebrunt med litt lillaglans, noe som jeg virkelig liker. Jah.  

Men nok om meg. Vi skal videre til dagens tema:  

Michelinmenn med Eli Hagen-sveis og brunkrem

Et merkelig fenomen som i de siste årene har blitt mer og mer vanlig i mine trakter. Nå vet de fleste (eller de to) leserene mine hvor jeg bor, men til dere utenforstående, så bor jeg i Bærum, bedere kjent som Blærum.
Det vanligste stedet å treffe på disse vesnene er følgende; på bussen, Sandvika Stasjon, Sandvika Storsenter, Kolsås Kebab, Spisevogna, Snarøya, Kalvøya, Bekkestua (helst kl 10 om kvelden på en lørdag), og ikke minst CC Vest.
De liker å stirre på deg om du f.eks går i svart, har pannelugg eller piercing. Siden jeg går i svart, har pannelugg og piercing er jeg ofte en av disse som blir stirret på. Dette er en humorøs opplevelse, i og med at de pleier å stirre samtidig som de peker. Ofte visker de også. Om dette intreffer deg, sperr opp øynene, stirr dem rett i trynet og gi fra deg et høyt “SATAN ER STOR!” Dette bør skremme dem vekk. Om situasjonen blir for skremmende, husk; de er mer redd for deg enn du er for dem, garantert.

Videre har disse en svakhet for Rusbrus av typen Smirnoff Ice (du finner dette i de fleste butikker, ganske overpriset), Lindeberggensere, Plastjakker, Malbro Light, og Skruff. Om du har behov for å fange en av disse gjør du derfor følgende; sett opp en lukkefelle bestående av en stor pappekse, en pinne og en snor, og en av de øvrige svakhetene som lokkemat. Plaser fellen på enten Bekkestua eller Sandvika stasjon og gjem deg selv bak en stolpe. Vent til michelinmannen har gått inn i fellen for å hente fristelsen, og dra i snora. Nå er det trygt å hente michelinmannen. Pass på, de kan bite.

Håper dere har blitt noe klokere på en av Bærums støste severdigheter og fenomener! Hadebrah!

For ca en uke siden klarte basillene det; De innfiltrerte mitt imunsystem, og ødela det for hva det var verdt.

Urettferdig. Jeg har da gjort alt rett. Spist maten min, vasket tastaturer femten ganger før jeg tar på dem, gått med genser og ulljakke og skjerf og lue og votter, og blablabla. Men de teite jævlene klarte å klamre seg gjennom mitt tunge panserskjold. AKK OG VE! Jeg som en gang var uslåelig! nå sitter jeg altså her, med slimfylte bihuler og en hals som føles ut som repsilsreklamemannen sin, og synes synd på meg selv.

I tillegg klarer en liten klomsefant å kaste en spiss papirdings i øyet på meg så jeg begynte å gråte, noe som gjorde han svært ubekvem igjen. Jeg følte meg som en liten drittunge som gråt over at noen kløyp meg i armen. Idiotisk.

Sånn, da var denne bloggen slutt. For dere der ute som er så merkelige at dere finner det jeg skriver interessant; beklager at jeg ikke gidder å skrive mer, men jeg skal legge meg i min gode, varme seng og se på en råtten b-film mamma kjøpte som plaster på såret. 

Jeg er lite stolt over at jeg på lørdag først vandret rundt i byen i to timer i pøsende regnvær uten paraply, før jeg risikerte livet for en flaske Solo. Jeg liker ikke en gang Solo.
BTW: Folk ser merkelig på deg om du løper etter en dame med et engangskamera i den ene hånden, og en rar paraply i den andre.

Nok om det, og videre til dagens tema, som er… Eh… APATI!

JA, nemlig! Jeg er en av de menneskene som kan bli ekstremt apatiske. På grensen til å sove i våken tilstand. Jeg har et eksempel; Nå nettopp, da jeg satt meg ved PCen og åpnet safari var det som om jeg falt i en transe. Jeg bare satt her med kuøyne og halvåpen munn og stirret på en nesten helt hvit skjerm. Hvorfor? Vel, jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre på nettet. Hva i helvete skulle jeg igjen?

Sjekke facebook? Nææ. Det skjer aldri noe der, uansett hvor mange venner du har og hvor mange bilder du blir tagget i…

Gå inn på nettby? Nei, det gjorde jeg for ti minutter siden!

Sjekke alle de forumene jeg er medlem i? Øh. Jeg TROR jeg gjorde det for en time siden.

Ok. Så jeg hadde ikke noe å gjøre i safari. Neivell….

Jah, jeg satt og stirret helt til jeg begynte å skrive dette. Tok meg kanskje 10-15 min å komme meg ut av denne transen.

Så hva foregår oppe i hodet mitt mens jeg sitter her og stirrer rett foran meg? Jo, det skal jeg fortelle deg; absolutt null. Hjernen går helt i stå. I mellomtiden gikk hunden min bort til meg og dyttet med en veldig kald og fuktig nese på en varm legg, uten at jeg reagerte, mamma ropte om ett eller annet angående ullsokker uten at jeg reagerte, hun la en hundrelapp ved siden av meg uten at jeg merket at hun var her, en idiot begynte å snakke til meg på msn, og mobilen min ringte. Ikke en reaksjon.

Oh well. Guess i suckz.

3 ting som irriterer oppe i hodet mitt… 

1. Det av en viss person ikke skjønner at luggen min er en skrålugg. DEN ER IKKE SKEIV. DET ER EN RETTKLIPPET SKRÅLUGG. En lugg som er klippet skrått. Ikke slik at den former seg mot siden. Hmf.

2. Folk som ikke takler bind. Jeg snakker om rene bind i pakke. Ikke en gang rørt. Det er like ekkelt som en uåpna kondom. Se og voks opp, folkens!

3. At de hele tiden er utsolgt for månedskort på kiosken på Bekkestua. Arg. Folk er avhengige av det kortet!

Vi har foto og trykk. Eller, JEG har foto og trykk. Jeg og ei venninne er de eneste fra KM med dette faget. I dette faget skal vi lære en hel del ekstremt kule ting, men vi har også ekstremt mye døtid vi skal fylle med teoretiske oppgaver. I og med at jeg er ekstremt kjapp på sånne ting, sitter jeg og surfer gjennom en del fotografers arbeid på en ekstremt fet sie ( http://masters-of-photography.com ). Her er noen av historiens mest fantastiske fotografer som bruker mørkerom (i og med at de fleste av dem har sitt arbeid fra tidligere enn 1990 så er det kanskje ikke så rart). Disse har ekstremt uttrykksfulle bilder. Jeg har blitt forelsket i en del av dem, og jeg skal gi noen eksempler. (JA, ordet “ekstremt” er brukt så mye med vilje) 

 Josef Kouldeka, en Tsjekkisk fotograf, som har brukt mesteparten av sitt liv på å dokumentere Europas lanskap i etterkrigstiden.
Jacques-Henri Lartigue, fransk fotograf som har en del morsomme bilder, tatt tidlig på 1900-tallet. Se “Car Trip, Papa at 80 kilometers an hour” og “Zissou, Rouzat”.

Irving Penn, som har en ekstremt kul stil på mørkeromsarbeidet sitt.

Også råder jeg tol å søke etter Sally Mann på google. Hun er en ekstremt god fotograf, som også bruker mørkerom og analoge kameraer. Det er helt fantastiske verk hun har gjort. Jeg beundrer henne for det hun har fått frem i bildene hennes. hun har prøvd å få frem en reaksjon i sitt publikum, noe hun klarer med glans. Fokl reagerer med avsky, sinne, forundring og tilogmed gråt. Fantastisk!

Syrepotet + øl + kaffe + kaffe + kaffe = MONSTER.

Oj. Jeg har fått for mye å drikke i dag. Jeg har faktisk ikke spist noe (unntatt småjunk her og der) i dag. Dermed har all koffeinen og ølen dobbelt virkning.  Jeg har vært hos Andy, som hadde minifest i kjelleren. Det var koslig. Bra med et sted der det BARE spilles bra musikk. Og nesten alle nødvendige var der.

Cato, min bror, har visst prøvd å få tak i meg i to dager. Merkelig, i og med at jeg har prøvd å få tak i han og. Han ringte, i noe beruset tilstand og fortalte at han henter meg på søndag og at han var glad i meg og at han skulle drikke seg drita, og at han skulle banke den jævla idioten som tok telefonen (neiidaa, slapp av Andy). Nå sitter jeg og mekker en liste med bra sanger til han som han kanskje kommer til å like. Håper hvertfall det. Det er feeet musikk.

Åja, jeg gikk hjem. Og Nemi datt halvveis ned trappa.