Jeg er lite stolt over at jeg på lørdag først vandret rundt i byen i to timer i pøsende regnvær uten paraply, før jeg risikerte livet for en flaske Solo. Jeg liker ikke en gang Solo.
BTW: Folk ser merkelig på deg om du løper etter en dame med et engangskamera i den ene hånden, og en rar paraply i den andre.
Nok om det, og videre til dagens tema, som er… Eh… APATI!
JA, nemlig! Jeg er en av de menneskene som kan bli ekstremt apatiske. På grensen til å sove i våken tilstand. Jeg har et eksempel; Nå nettopp, da jeg satt meg ved PCen og åpnet safari var det som om jeg falt i en transe. Jeg bare satt her med kuøyne og halvåpen munn og stirret på en nesten helt hvit skjerm. Hvorfor? Vel, jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre på nettet. Hva i helvete skulle jeg igjen?
Sjekke facebook? Nææ. Det skjer aldri noe der, uansett hvor mange venner du har og hvor mange bilder du blir tagget i…
Gå inn på nettby? Nei, det gjorde jeg for ti minutter siden!
Sjekke alle de forumene jeg er medlem i? Øh. Jeg TROR jeg gjorde det for en time siden.
Ok. Så jeg hadde ikke noe å gjøre i safari. Neivell….
Jah, jeg satt og stirret helt til jeg begynte å skrive dette. Tok meg kanskje 10-15 min å komme meg ut av denne transen.
Så hva foregår oppe i hodet mitt mens jeg sitter her og stirrer rett foran meg? Jo, det skal jeg fortelle deg; absolutt null. Hjernen går helt i stå. I mellomtiden gikk hunden min bort til meg og dyttet med en veldig kald og fuktig nese på en varm legg, uten at jeg reagerte, mamma ropte om ett eller annet angående ullsokker uten at jeg reagerte, hun la en hundrelapp ved siden av meg uten at jeg merket at hun var her, en idiot begynte å snakke til meg på msn, og mobilen min ringte. Ikke en reaksjon.
Oh well. Guess i suckz.
Posted in Syrepotet
