Jeg har farget håret. Eller, Silje farget håret for meg. Det ble normalt igjen, noe som er herlig. Jeg hadde nemlig ca 3 cm ettervekst og nesten orange hår. Nå er det mørkebrunt med litt lillaglans, noe som jeg virkelig liker. Jah.
Men nok om meg. Vi skal videre til dagens tema:
Michelinmenn med Eli Hagen-sveis og brunkrem
Et merkelig fenomen som i de siste årene har blitt mer og mer vanlig i mine trakter. Nå vet de fleste (eller de to) leserene mine hvor jeg bor, men til dere utenforstående, så bor jeg i Bærum, bedere kjent som Blærum.
Det vanligste stedet å treffe på disse vesnene er følgende; på bussen, Sandvika Stasjon, Sandvika Storsenter, Kolsås Kebab, Spisevogna, Snarøya, Kalvøya, Bekkestua (helst kl 10 om kvelden på en lørdag), og ikke minst CC Vest.
De liker å stirre på deg om du f.eks går i svart, har pannelugg eller piercing. Siden jeg går i svart, har pannelugg og piercing er jeg ofte en av disse som blir stirret på. Dette er en humorøs opplevelse, i og med at de pleier å stirre samtidig som de peker. Ofte visker de også. Om dette intreffer deg, sperr opp øynene, stirr dem rett i trynet og gi fra deg et høyt “SATAN ER STOR!” Dette bør skremme dem vekk. Om situasjonen blir for skremmende, husk; de er mer redd for deg enn du er for dem, garantert.
Videre har disse en svakhet for Rusbrus av typen Smirnoff Ice (du finner dette i de fleste butikker, ganske overpriset), Lindeberggensere, Plastjakker, Malbro Light, og Skruff. Om du har behov for å fange en av disse gjør du derfor følgende; sett opp en lukkefelle bestående av en stor pappekse, en pinne og en snor, og en av de øvrige svakhetene som lokkemat. Plaser fellen på enten Bekkestua eller Sandvika stasjon og gjem deg selv bak en stolpe. Vent til michelinmannen har gått inn i fellen for å hente fristelsen, og dra i snora. Nå er det trygt å hente michelinmannen. Pass på, de kan bite.
Håper dere har blitt noe klokere på en av Bærums støste severdigheter og fenomener! Hadebrah!
Posted in Livet på den runde steinen
